Noen å prate med når du ønsker det
Jeg tenker at livet er et livsprosjekt. Men du kan velge. Du kan velge når du gjør hva. Du kan velge å gå til høyre, venstre, rett frem eller bakover. Du kan velge når du vil stå stille. Du kan velge når du vil gå. Du kan også velge når du ikke ønsker å velge.
Bevisstgjøring –
Når gjør jeg hva?
Hva som står tydelig frem for deg når, er det bare du som vet. Men andre kan hjelpe deg på veien. Andre kan hjelpe deg å løfte frem noe som kan være en sannhet for deg. Jeg tror at flere mennesker i livet ditt kan bidra med dette – og jeg tror at du vet hvem de er, og jeg tror du vet når du trenger de. Dette liker jeg med terapi. Som terapeut kan jeg være en slik «hjelper».
Å gi slipp er for meg å gi slipp på kontroll, på egne tanker, på egne fastlåste veier. Det er ikke å gi slipp på å lytte til megselv. Det motsatte skjer med meg når jeg gir slipp: da SER jeg egne behov. Da SER jeg hva som er hva. Noe av det vakreste jeg har lest og opplevd er det Arnhold Beisser i gestalt terapien beskriver som den paradoksale teorien om endring. Han skriver: «Endring skjer når noen blir det man er, ikke når man forsøker å bli det man ikke er.»
Første gang jeg leste dette ga det meg tanker som: «Ja, selvfølgelig!» «Jeg kan jo ikke være noe jeg ikke er!» «Der er jeg god! Jeg førsøker i allefall ikke å være noen jeg ikke er!» Så leste jeg igjen… og igjen.. og igjen… setningen dukker opp i hodet mitt i ulike situasjoner i livet. Det er da jeg ser at dette gjelder underveis. Dette gjelder i små setninger jeg bruker, i tanker jeg har, i møter med meg selv og i møter med andre. Jeg har innsett at:
Noen ganger ønsker jeg endring.
Noen ganger ønsker jeg det ikke.
Begge deler kan oppleves frustrerende.